En luft-til-vann-varmepumpe er normalt en større investering enn en luft-til-luft-varmepumpe. Det finnes imidlertid ingen fast pris som passer alle boliger. Kostnaden avhenger blant annet av boligens varmebehov, eksisterende varmeanlegg, valg av varmepumpe og hvor omfattende installasjonen blir.
For å kunne sammenligne ulike løsninger bør du derfor se på hele leveransen – ikke bare prisen på selve varmepumpen.
En luft-til-vann-varmepumpe henter energi fra uteluften og overfører den til et vannbårent varmesystem. Varmen kan distribueres gjennom gulvvarme, radiatorer eller fancoils. Mange anlegg kan også brukes til å varme tappevann.
Løsningen er særlig aktuell for boliger som allerede har vannbåren varme. Dersom boligen kun har panelovner eller annen direkte elektrisk oppvarming, må det også etableres et vannbårent distribusjonssystem. Dette vil gjøre prosjektet mer omfattende.
Utedelen tar opp energi fra uteluften ved hjelp av et kuldemedium som sirkulerer i en lukket krets. Kompressoren øker trykket og temperaturen i kuldemediet, før varmen overføres til vannet i varmeanlegget.
Varmepumpen flytter dermed energi fra uteluften til boligen. Den bruker strøm til blant annet kompressor, vifte, sirkulasjonspumper og styring, men kan levere mer varmeenergi enn den elektriske energien den bruker.
Ytelsen varierer med blant annet utetemperaturen og temperaturen varmepumpen skal levere til varmeanlegget. Jo større temperaturløft varmepumpen må arbeide med, desto lavere blir normalt effektiviteten.
Totalsummen består av mer enn selve varmepumpen. Følgende forhold har vanligvis størst betydning:
Varmepumpen må dimensjoneres ut fra boligens faktiske effekt- og energibehov. Areal er bare én del av vurderingen. Isolasjon, vinduer, byggeår, takhøyde, planløsning og lokale vintertemperaturer påvirker også behovet.
En større varmepumpe har normalt en høyere innkjøpspris, men det er heller ikke en fordel å velge mer kapasitet enn anlegget trenger. Riktig dimensjonering er viktig for stabil og effektiv drift.
Boliger med vannbåren gulvvarme eller radiatorer har et godt utgangspunkt for luft-til-vann-varmepumpe. Da kan varmepumpen kobles til det eksisterende distribusjonssystemet, forutsatt at systemet er egnet og i tilfredsstillende stand.
Dersom vannbåren varme må etableres i tillegg, vil rør, gulvvarme, radiatorer eller andre varmeavgivere utgjøre en betydelig del av kostnaden.
Det er også viktig å undersøke hvilken vanntemperatur det eksisterende anlegget krever. En varmepumpe arbeider normalt mer effektivt når den kan levere vann med lavere temperatur.
Pris og egenskaper varierer mellom modeller. Aktuelle vurderingspunkter er blant annet:
Sammenlign verdier ved tilsvarende driftsforhold. En oppgitt effekt eller COP-verdi gir liten informasjon dersom ute- og vanntemperaturen ikke er oppgitt.
Installasjonen kan omfatte plassering og fundamentering av utedelen, rørarbeid, elektrisk tilkobling, tilkobling til eksisterende varmeanlegg, styring, innregulering og igangkjøring.
Kostnaden påvirkes blant annet av avstanden mellom komponentene, tilgjengeligheten i teknisk rom og hvor mye det eksisterende anlegget må bygges om.
Avhengig av systemet kan det være behov for komponenter som:
Hva som er nødvendig, må vurderes for hvert enkelt anlegg. Det bør komme tydelig frem i tilbudet hvilke komponenter og arbeidsoppgaver som er inkludert.
To tilbud kan inneholde forskjellige varmepumper, komponenter og arbeidsomfang. Ett tilbud kan dekke en enkel standardinstallasjon, mens et annet inkluderer tilpasninger, styring, varmtvannsbereder, innregulering eller oppgradering av det eksisterende varmeanlegget.
Be derfor om et spesifisert tilbud som viser:
Da blir det enklere å sammenligne løsninger på samme grunnlag.
COP beskriver forholdet mellom levert varmeeffekt og elektrisk effekt ved et bestemt driftspunkt. En COP på 4 betyr at varmepumpen under de angitte forholdene leverer fire ganger så mye varmeeffekt som den elektriske effekten den bruker.
COP er en øyeblikksverdi og påvirkes blant annet av ute- og vanntemperatur. Verdien bør derfor alltid leses sammen med temperaturbetingelsene den er målt ved.
SCOP er en beregnet årsvarmefaktor. Den beskriver forholdet mellom levert varmeenergi og brukt elektrisk energi gjennom en definert fyringssesong. SCOP gir et bedre grunnlag for å sammenligne sesongytelsen til forskjellige varmepumper, men den faktiske energibruken vil også påvirkes av klima, dimensjonering, innstillinger og det vannbårne anlegget.
Det er ikke mulig å angi én besparelse som gjelder for alle boliger. Resultatet påvirkes blant annet av:
Boliger med et høyt og jevnt varmebehov har normalt et større sparepotensial enn boliger med lavt forbruk. Beregninger bør likevel baseres på boligens faktiske energibruk og varmeanlegg, ikke på generelle prosentanslag.
En varmepumpe trenger ikke nødvendigvis å dekke hele effektbehovet på årets kaldeste dager. Mange anlegg benytter elektrisk tilleggsvarme eller en annen varmekilde som spisslast når varmebehovet overstiger varmepumpens kapasitet.
Det viktigste er at varmepumpen og resten av systemet dimensjoneres som en helhet. Både for liten og for stor kapasitet kan gi mindre gunstig drift.
Når du vurderer tilbud, bør du se nærmere på:
Det kan også være nyttig å spørre om forventet energibruk før og etter installasjonen. Beregningen vil være et anslag, men gir et bedre sammenligningsgrunnlag enn kjøpesummen alene.
Prisen på en luft-til-vann-varmepumpe avhenger av boligen, varmesystemet og installasjonen. Den rimeligste maskinen er ikke nødvendigvis den rimeligste løsningen når nødvendige komponenter, montering og forventet energibruk tas med i vurderingen.
Et godt tilbud bør beskrive både varmepumpen, systemoppbyggingen og arbeidet som skal utføres. Med riktig dimensjonering, fagmessig installasjon og korrekt innregulering får du et bedre grunnlag for stabil drift og lavere energibruk.
